Buen lager tonen
Den samme melodien på den samme beregnede strengen, bare spillemåten endres: bue nær stallen eller over gripebrettet, lett eller fast trykk, rask strøk. Forskjellen kommer fra hefting og glidning, ikke fra opptak.
Rammeverk LydInstrumenterFysikk

En bue gjør jevnt trykk om til en tone. I PSOrvia er det en beregning, ikke et opptak: buehåret hefter seg til strengen til strengens tilbakestillende kraft blir sterkere, glir og hefter seg igjen. Hvordan denne heftingen og glidningen forløper, avhenger av hvor buen sitter, hvor fast den trykker og hvor fort den beveger seg.
De seks lytteeksemplene spiller den samme frasen, komponert for denne siden, drøyt tolv sekunder lang, på en streng med grunntone 196 Hz; korpus og lite rom er de samme. Grunnspillemåten plasserer buen på 13 % av strenglengden fra stallen. Hvert av de andre eksemplene endrer nøyaktig én størrelse: tett ved stallen (4 %), over gripebrettet (32 %), lett trykk, fast trykk, rask strøk. Alle eksemplene har samme forsterkning, ingen er justert etterpå: det som låter høyere, er virkelig høyere.
Målt er spektralsentroiden til frasen, uten rom: grunnspill 1,4 kHz, nær stallen 1,3 kHz, over gripebrettet 1,1 kHz, lett trykk 0,5 kHz, fast trykk 1,6 kHz, rask strøk 1,2 kHz. Lett trykk låter mørkt og mykt, fast trykk lysere og råere. I modellen endrer buehastigheten mest lydstyrken, knapt klangfargen: det raske strøket er derfor først og fremst et eksempel med høyere nivå.
Den sjuende filen spiller spillemåtene etter hverandre, fire toner hver.
Lytt
Alle spillemåtene etter hverandre
Grunnspill
Bue nær stallen
Bue over gripebrettet
Lett trykk
Fast trykk
Rask strøk
Tastatur: mellomrom spiller av eller pauser, piltaster hopper 5 sekunder, Home og End går til start og slutt.