Ordliste
Fagord fra veiledningene, kort forklart.
- Bass
- Det lave området i en lyd. I disse veiledningene alt under omtrent 250 Hz: stortromme, basslinje, lydens varme.
- Bitdybde
- Hvor mange trinn en digital lyd har for hver verdi: 16 bit er 65 536 trinn, 8 bit bare 256. Jo færre trinn, desto større avrundingsfeil.
- Bitrate
- Hvor mye data per sekund et tapsbelagt format bruker på lyden, målt i kbit/s. Jo lavere, desto mindre fil og desto mer mangler.
- Crossfeed
- Blander på hodetelefoner inn en forsinket, dumpere kopi av hver kanal under den andre, slik det skjer av seg selv med høyttalere.
- Diskant
- Det høye området over omtrent 2,5 kHz. Det gir glans og klarhet, men bærer lite energi.
- Dither
- Et pust av støy som legges til før avrundingen. Det gjør avrundingsfeilen til jevn støy, og svake lyder forblir dermed hørbare.
- Dynamikk
- Avstanden mellom de svake og de sterke partiene i et stykke. Komprimeres et stykke, krymper den.
- FLAC
- Et åpent, tapsfritt lydformat: Filen er mindre enn ukomprimert og gir likevel hver verdi tilbake.
- Forvrengning
- En feil som følger lyden og legger til nye deler som ikke fantes før. Låter rått eller kornete, ikke som jevn støy.
- Frekvens
- Hvor ofte en svingning gjentas per sekund, målt i hertz (Hz). Lave toner har lave, høye toner høye frekvenser.
- Kompressor
- Et verktøy som gjør sterke partier svakere. Etterpå kan hele stykket gjøres sterkere uten å overstyre. Da går dynamikk tapt.
- Korrelasjon
- Måler hvor like de to stereokanalene er: +1 like, 0 uavhengige, −1 motsatte. Sterkt negative verdier betyr at deler slukker hverandre i mono.
- Kvantisering
- Avrundingen av hver verdi til nærmeste trinn i bitdybden. Avrundingsfeilen høres desto bedre jo svakere lyden er.
- LUFS
- Lydstyrkens enhet: Loudness Units i forhold til full utsteyring. Jo nærmere 0, desto sterkere. Et svakt stykke ligger på −23, et veldig sterkt på −9.
- Lydstyrke
- Hvor sterkt en lyd oppleves i øret. Den måles ikke ved toppen, men som gjennomsnitt over hele stykket og vektet etter hørselen (ITU-R BS.1770).
- Mellomtoner
- Området mellom bass og diskant, her fra omtrent 250 Hz til 2,5 kHz. Her ligger de fleste instrumentene og talen.
- Mono
- Begge ørene hører samme signal. Et stykke som også høres bra ut som mono, er monokompatibelt.
- Opus
- Et åpent, tapsbelagt lydformat (RFC 6716) for musikk og tale, bra ved lave bitrater. PSOrvia har en egen koder og dekoder.
- Polvending
- En stereokanal er snudd: Den svinger mot den andre. Høres som manglende feste i midten, i mono slukker like deler hverandre.
- Spektrum
- Viser hvor sterkt ulike frekvenser forekommer i en lyd: til venstre lave, til høyre høye, øverst sterke.
- Stereo
- To kanaler, en per øre. Forskjeller mellom dem gir inntrykk av bredde og rom.
- Støyforming
- Flytter ditherens støy fra frekvensene der øret er følsomt, til høyere. Til sammen blir det mer støy, men den forstyrrer mindre.
- TPDF-dither
- Dither med trekantet fordeling, summen av to tilfeldige verdier, omtrent ett trinn stor. Støyen er uavhengig av lyden.
- Tapsbelagt
- Et format som utelater deler øret hører dårlig, for eksempel Opus. Filen blir mye mindre, men det utelatte kommer ikke tilbake.
- Tapsfri
- Et format som gir lyden tilbake slik den var, verdi for verdi, for eksempel FLAC. Filen er mindre enn ukomprimert, men ikke liten.